Skrevet av Kristine A. Pedersen, Helene Flatland, og Michelle Alloyseus

Språkreformer fra 1950 til i dag
Språkutviklingen fra 1900-tallet antydet en tilnærming mellom bokmål og nynorsk til et samnorsk skriftspråk. Samnorsk er: «Ideen om eit felles norsk skriftspråk som byggjer på både nynorsk og bokmål […]» (Jansson, Hognestad, Kristoffersen, Krogh, & Michelsen, 2009. s. 159). Det har vært tre store språkreformer fra 1950 til i dag, som var i 1959, 1981 og 2005. Norsk språknemd ble opprett i 1952, og hadde som oppgave å veilede i språkspørsmål for å fremme tilnærming mellom de to norske skriftspråkene. I 2005 ble nemda erstattet med Språkrådet (Jansson mfl, 2009, s. 157-166).

Læreboknormal i 1959
Fra 1938-reformen ble det innført et skille mellom hovedformer og sideformer. Hovedformen skulle brukes i lærebøker, mens sideformer skulle være tillatt for skoleelever i skriftlig arbeid og være markert med klammer i ordlistene. I en ordliste der bokmål er hovedformen vil ordene se slik ut: gress [gras].

Tilnærmingspolitikken fra før krigen ble svært upopulær i Oslo på femtitallet fordi den nærmet seg nynorsk og folkelig byspråk, og det førte til ”Foreldreaksjonen mot samnorsk” på begynnelsen av 1950-tallet. Reformen fra 1959 ble derfor en ny rettskriving som gjaldt lærebøker hvor både nynorsk og bokmål fikk flere sidestilte, altså valgfrie, former (Vikør, 2005).

WIKI.jpg1981
I 1981 ble en ny reform for bokmål vedtatt. Skrivemåten som var gyldig fra 1938 reformen ble igjen tillatt ved å bruke endelser som –en på hunkjønnsord i bestemt form entall. Dermed ble det tillatt i offisiell rettskrivning å skrive jenta-jenten og hytta-hytten, ettersom disse ble sidestilte. Noen eksempler på ordformer som ble likestilt er frem-fram, syd-sør, sen-sein og mave-mage (Vikør, 2005).


2005
I 2005 ble en ny rettskrivingsreform gjeldene for både nynorsk og bokmål. I bokmål ble former som sjelden ble brukt tatt ut fra ordlistene, mens tradisjonelle former som var mye brukt, ble godkjent som en del av det offisielle skriftspråket. I bokmål forsvant derfor alle klammeformene, og alle bokmålsformene ble sidestilt. I nynorsk gikk den endelige avgjørelsen ut på å beholde skillet mellom hovedformer og sideformer (Språkrådet, 2005).

Skrevet 25.01.2012

Kilder:
Bildekilde: