Skrevet av Michael C. E. Jensen, Huy D. Duong og Simen D. Wilberg

Et språks geolekter har en sammenheng med hvor mennesker bor geografisk, mens sosiolekter er knyttet til den sosiale gruppen brukerne tilhører. De er ikke geografisk definert, selv om bosted kan være én av faktorene. Denne variasjonen er knyttet til ulike sosiale grupper, som for eksempel mellom yngre og eldre, utdanningsnivå, kjønn og yrke.
sosiolekter.jpg
Klassedefinerte sosiolekter er mindre tydelige enn før. Folk med utdanning har mer kjennskap til grammatiske regler og et større ordforråd. Tidligere var skillet mellom overklassen og arbeiderklassen større. En fra overklassen ville utforme setninger preget av grammatisk korrekthet og fremmedord, mens en fra arbeiderklassen ville ha et mer avslappet forhold til setningsoppbygging, samt et begrenset ordforråd.

Ofte finnes det klare språklige forskjeller mellom aldergrupper. Dette kommer godt fram i ordforrådet. Ordforrådet til ungdom er mer preget av slangord enn hos de eldre. For eksempel er utrykket «hvaskjer’a» et flittig brukt uttrykk blant ungdom på Østlandet. Engelske importord preger språket til de unge mer enn hos de eldre. Der har vi eksempler som «chillern» (for «slappe av»), «party» (for «fest») og «shut up» (for «hold kjeft»). Et ungdomsspråksfenomen som dukket opp de siste årene, er bruken av ordet «bare» som en slags «sitatmarkør». Eksempler: jeg bare – takk skal du ha. Jeg så liksom bare at du satt i stolen og bare – uæ (Jansson mfl., 2009, s. 201-202).
Et godt eksempel på sosiolekter i dagens samfunn, finner vi ved å se på talespråket på Oslos vestkant, kontra vårt eget talespråk her i Lørenskog. Årsaken til disse ulike talespråkene kan blant annet være forskjeller mellom sosiale klasser, i tillegg til et geografisk skille. Forskjellen mellom sosiale klasser kan beskrives ved å se på utdanningsnivå. Oslo vest bærer større preg av en høyere utdannet folkegruppe og høyere velstand enn Oslo øst og Lørenskog. Dette medfører at talemålet fremstår som mer dannet («Østkant og vestkant i Oslo - Wikipedia», 2011) (Jansson mfl., 2009, s. 201-202).
Talemålet på vestkanten i Oslo har sitt utspring i den dannede overklassens dagligtale. Vestkantens talemål har blant annet felleskjønn og en-endelser, betraktelig færre diftonger («alene», «ble»), og tildels annerledes vokabular enn på østkanten. Talemålet i Oslo vest er kort sagt en sosiolekt som fremdeles ligger nærmere dansk på flere områder.

Skrevet 30.01.2012

Kilder:
Jansson, B. K., Kristoffersen, K. E., Krogh, J., & Michaelsen, P. A. (2009). Tema vg3:
Språk- og språkpoltikk i Norden (2. utg.). Oslo: Samlaget.