Skrevet av: Madelene Orderud, Auatef Hibout, Linn Langfeldt, Kristoffer Rakstad Solberg
Slang.jpg

I dagens samfunn har slang blitt mer og mer vanlig. Globalisering er en årsak til at språket har forandret seg, engelske låneord og kebabnorsk har fått en fast plass i dagligtalen til mange unge. Den norske dagligtalen består derfor av ulike sosiolekter som varier med alder og sosial bakgrunn.

Sosial bakgrunn handler om hvilken yrkesbakgrunn, økonomi, utdanning og familie man har. Den sosiale bakgrunnen påvirker både hvordan vi snakker og skriver. Oslo er et godt eksempel på et geografisk sted hvor den sosiale bakgrunnen er avgjørende for hvordan man snakker. Dette ser man tydelig gjennom hele 1900-tallet hvor det på østkanten bodde flest fra arbeiderklassen, mens i vest bodde det flere ressurssterke mennesker.

Dagens ungdomsspråk blir i dag i større grad påvirket av det engelske språket enn før. En av grunnene til dette kan være at tilgjengeligheten av engelskspråklige underholdningsmedier som musikk og TV har økt drastisk de siste årene. Ungdom kombinerer ofte engelske lånord sammen med vanlig norsk tale. Eksempler på dette kan være:
Shit, det var scary! (Oj, det var skummelt!)
Oh my god! (Herregud!)

Alder setter et klart skille mellom språkbruk blant unge og voksne. Lånord er lite brukt i dagligtalen blant eldre, særlig som følge av at de er mindre aktive på blant annet internett. Påvirkningen fra media spiller derfor en stor rolle. De fleste unge er aktive på flere fronter av internett, hvor det er mulig å snakke med folk over hele verden. Dette gjør påvirkningen enda større.

En nokså ny retning som går under slang er kebabnorsk. Kebabnorsk er en østnorsk multietnolekt som i hovedsak er i bruk rundt hovedstaden. Multietnolekt er et uttrykk som blir brukt av personer med ulik etnisk bakgrunn, men som har en felles språkvariant. Kebabnorsk beskriver blant annet forskjellige låneord fra ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge, og blir ofte påvirket av språk som arabisk og panjabi. Eksempler på dette kan være:
Walla (jeg lover)
Schpaa (bra)

Talemåten vår kan både avsløre hvor vi kommer fra og hvilken sosial gruppe vi hører til. Språk og identitet henger derfor tett sammen.

Skrevet 24.01.2012

Kilder:
  • Jansson, B. K., Kristoffersen, K. E., Krogh, J., & Michaelsen, P. A. (2009). Tema Vg3. Norsk språk og litteratur. Oslo: Det Norske Samlaget.