Skrevet av Elise Enoksen Moen, Linda Langøy Habachi, Fjolla Hasani og Shaleen Kaur

Samnorsk er tanken om et felles norsk skriftspråk som bygger på en idé om sammensmeltning av nynorsk og bokmål. Denne tanken ble lansert på slutten av 1800-tallet. Ordet ble lansert av Moltkle Moe i artikkelen «Nationalitet og kultur» i Samtiden i 1909 («samnorsk – Store norske leksikon», 2011), og han blir derfor regnet som opphavsmannen til ideen om samnorsk. («Samnorsk - Wikipedia», 2011). En eventuelt dannelse av samnorsk ville kreve at både bokmål og nynorsk måtte gjennomgå endringer i forhold til rettskrivningen, da samnorsk ville måtte bygge på begge skriftspråkene og forene dem til ett språk.

Denne tanken skapte store språkdebatter utover 1800-1900 tallet (Jansson, Kristoffersen, Krogh, & Michelsen, 2009). Argumentasjonen for samnorsk var blant annet at det ville være både folkelig og demokratisk, og at det ville samle nasjonen med et felles språk. Man argumenterte også for samnorsk ved at det ville innebære en del praktiske fordeler. For eksempel ville et felles språk være økonomisk gunstig og mer effektivt for samfunnet i forhold til det å ha to skriftspråk. Det ville også være lettere å forholde seg til ett skriftpråk, både for nordmenn og andre som skulle lære seg norsk. De som var for samnorsk var gjerne mer radikale i rettskrivningssammenheng enn de konservative. I tillegg var de radikale mer innstilt på endringer i skriftspråket og mente at skriftspråket burde gjenspeile talemålet (Jansson mfl., 2009).

Andre mente at det fortsatt skulle være et tydelig skille mellom nynorsk og bokmål, og at man skulle bevare disse som to ulike skriftspråk. Her argumenterte man blant annet med at det ville bli vanskelig for ungdommer og kommende slekter å lese eldre litteratur, fordi språket ville forandre seg, og det ville bli en stor overgang å måtte lære seg nye regler og et nytt språk. Andre argumenter var blant annet at kulturtradisjonen ville bli svekket («» III. Merknader til en del motargument » Landslaget for språklig samling», 2012). Denne tankemåten bunnet i konservativsime, der man ønsket å bevare skriftspråket slik det var grunnlagt i tidligere litteratur (Jansson mfl., 2009).

Målet om å lage et nytt skriftspråk basert på bokmål og nynorsk har ikke vært fremtredende i de siste tiårene, og i 2002 ble tilnærmingsparagrafen, som hadde som mål å føre de to språkene sammen, opphevet. I dag er det ikke et politisk mål å føre bokmål og nynorsk sammen til et felles språk («samnorsk – Store norske leksikon», 2011).

Skrevet 30.10.2012

Kilder:

Jansson, B., Kristoffersen, K. E., Krogh, J., & Michelsen, P. A. (2009). Tema VG3. Norsk språk og litteratur (2. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget.

Samnorsk - Wikipedia. (2011, november 5). Hentet januar 24, 2012, fra http://no.wikipedia.org/wiki/Samnorsk

samnorsk – Store norske leksikon. (2011, september 13). Hentet januar 24, 2012, fra http://snl.no/samnorsk

» III. Merknader til en del motargument » Landslaget for språklig samling. (2012). Hentet januar 24, 2012, fra http://samnorsk.no/samlenormalen/framlegg/merknader-til-en-del-motargument/