Skrevet av Karina Korsmo Myhrdal, Therese Hellem og Helene Frantzen
riksmål.png
Riksmål er basert på den danske skrifttradisjonen og er en videreføring av fornorskningslinjen Knud Knudsen la grunnlaget for under språkdebatten rundt 1830-1840 årene i Norge. Dagens riksmål er en videreføring av de offisielle riksmålsreformene fra 1907 og 1917 («Riksmål - Wikipedia», 2011).

Riksmålsforbundet ble stiftet i 1907 av Bjørnstjerne Bjørnson. Han ønsket at riksmålet skulle være det eneste skriftspråket. Riksmålsforbundet jobbet med kampen mot landsmålet inn i mellomkrigstiden. I nyere tid har riksmålsforbundet hatt hovedfokus på fjerningen av den obligatoriske sidemålsopplæringen («Kort historikk - Riksmålsforbundets hjemmesider på internett», 2012). Riksmålsforbundet skriver på sine nettsider at riksmål er Det skrevne og talte norske standardspråket («Hva er riksmål? - Riksmålsforbundets hjemmesider på internett», 2012).

Riksmål er forløperen for bokmål, men det gamle riksmålet har fremdeles noen tilhengere som mener at bokmålet er for radikalt i formen. I en lengre periode på 1900-tallet var det store forskjeller mellom riksmål og bokmål, men ved nyere endringer i bokmål gjort i 2005 har avstanden mellom det moderne bokmålet og riksmålet blitt mindre ved at flere riksmålsformer av ord har blitt tillatt i bokmål. Riksmålsforbundet i dag mener denne variantmengden på bokmål er for stor. («Hva er forskjellen mellom riksmål og bokmål? - Riksmålsforbundets hjemmesider på internett», 2012)

Etter 1938 har riksmål blitt betegnet som den ikke-offisielle målformen, men fra 1953 har riksmålet blitt normert av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur («riksmål. – ikke-offisiell målform – Store norske leksikon», 2009).

Skrevet 25.01.2012

Kilder: