Skrevet av Simen Blix, Tobias Hansen og Eskil Hatling Hølland

Målmerker er språklige trekk som kjennetegner talemålet i bestemte deler av landet. I denne artikkelen skal vi ta for oss utbredelse av målmerkene personlige pronomen, første person entall, og tjukk l.

Personlige pronomen
Pronomen er ord som står istedenfor andre ord, for eksempel for et substantiv. Det fins flere former for pronomen, som for eksempel personlig pronomen (hun, han jeg), refleksivt pronomen (seg), spørrepronomen (hvem, hva), og ubestemt pronomen (man, en). Det personlige pronomenet eg/ jeg kan deles inn i tre ulike uttalegrupper:

1. e(g) eller æ(g) – g i parentes betyr at lyden noen steder blir uttalt, andre steder ikke

2. i, ai, ej og æi

3. jæi, je eller

Uttalemåte 1 (e/eg og æ/æg) er den mest utbredte og strekker seg fra nord i Alta til sør i Kristiansand. På Østlandet er uttalemåte nummer 3 (i, ai, ej og æi) vanligst, det vil si områdene Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold og storparten av Hedmark, østre og sørlige deler av Telemark, Buskerud og Oppland. Uttalemåte nummer 2 er den minst utbredte og brukes i noen områder i Midt-Norge, nærmere bestemt i deler av Nord-Trøndelag, i Romsdal, deler av Sunnmøre og nord i Oppland og Hedmark.

Tjukk l
Tjukk l, også kalt «retrofleks flapp», er en språklyd som forekommer i mange av Norges dialekter. Lyden blir utalt ved at tungen krølles oppover og bakover i munnen, og deretter «kastes» framover igjen. Selve lyden oppstår når tungespissen slår borti fremre delen av ganen på vei framover. Tjukk l brukes i mange dialekter i stedet for det man kan kalle «normal l», for eksempel i ord som sol, jåle og tæl. Det finnes allikevel ingen ord som begynner med tjukk l. Lyden brukes også i noen ord hvor skriftspråket har rd, for eksempel i jorde, bord og gård (Jansson, Kristoffersen, Krogh, & Michelsen, 2008, s 197). Det er svært få som behersker å utale ord med tjukk l dersom de ikke er oppvokst med det («Nordens språk med røtter og føtter–Nordiske språk i fortid og nåtid», 24.1.2012). Tjukk L er utbredt i Øst- og Midt-Norge. Det finnes også i Alta-området og sørøst for Tromsø.
Skrevet 30.1.2012

Kilder:
Jansson, B. K., Kristoffersen, K. E., Krogh, J., & Michelsen, P. A. (2008). Tema VG3. Norsk språk og litteratur (2. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget.


Nordens språk med røtter og føtter–Nordiske språk i fortid og nåtid. (udatert). Hentet januar 24, 2012, fra http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/10.asp