Skrevet av: Emma L. Erstad, Petter Tandberg og Anja Asklund

I dagens samfunn blir språket påvirket av flere faktorer, og er i konstant utvikling og endring. Med hyppig bruk av Internett og mobiltelefon kommuniserer vi på andre måter enn tidligere. Stadig får språket nye ord, uttrykk og forkortelser fra omverdenen. Spesielt spiller engelsk en viktig rolle i påvirkningen. På slutten av 1990-tallet, da Internett og mobilen ble tatt i bruk for fullt, åpnet dette for utviklingen av et nytt språk. Dette skriftspråket inneholder blant annet låneorMobil.jpgd fra engelsk og andre språk, virkemidler fra sosiale medier og muntlige formuleringer.

Sosiale medier

Svært mange ungdommer og voksne tar daglig i bruk sosiale medier som Facebook, Skype og MSN Messenger. Her snakker, eller «chatter», man med personer skriftlig og gjerne uten å se dem. På bakgrunn av dette må man bruke ulike virkemidler for å gjøre seg forstått på lik linje som når man kommuniserer ansikt til ansikt (Jansson mfl, 2009, s 191-192). Et virkemiddel kan for eksempel være bruk av smilefjes og andre symboler. Dette brukes for å vise følelser og heve kommunikasjonsnivået. Uten slike virkemidler er det lett å misforstå budskapet.

Lånord

Engelsk er et internasjonalt språk og dermed er det naturlig at dette også brukes på Internett. En stor del av kommunikasjonen på Internett foregår på engelsk, og vi låner mange ord og utrykk derfra. Ifølge en slang-undersøkelse står «anglonorsk», altså en blanding av engelsk og norsk språkform, foreløpig for 19 prosent av alle slangordene (Mosnes, 2000). Når man chatter på nettet brukes engelske låneord og forkortelse som blant annet nice, shopping, bitch, party og LOL. I dagens multikulturelle samfunn blir det norske språket påvirket av andre språk og kulturer. Herfra kommer uttrykket kebabnorsk, eller pakkisnorsk som er blitt en del av vår språkkultur. På fagspråket kalles dette multietnolekt. Eksempel på ord fra denne språkvarianten er wolla, som betyr jeg sverger ved Allah (Valberg, 2009). Kebabnorsk er et språk som er utbredt i hele Norge, men har størst utbredelse på østkanten av Oslo der tettheten av flerkulturell ungdom er spesiell høy.

Skrevet 30.01.2012

Kilder:
Jansson, B. K., Kristoffersen, K. E., Krogh, J., & Michelsen, P. A. (2008). Tema vg3 (2. utg.). Oslo: Samlaget (s. 157-166).
Mosnes, Terje. Dagbladet. (2000, oktober 16). ”Kult, lissom” Hentet desember 9, 2011, fra http://www.dagbladet.no/kultur/2000/10/16/223489.html
Valberg, Marthe Edvardsen. (2009) SMS-norsk.Hentet desember 9, 2011, fra http://www.duo.uio.no/publ/ILN/2009/96767/Valberg_Master.pdf
Bilde:
Library, S. P. (2009). Text Message Notifications. Hentet fra http://www.flickr.com/photos/skokiepl/3334091956/