Skrevet av Emilie Rønning, Therese You og Line Bekkelund
Dialektlandetnorge.png
Figur 1 Øverst på kartet, markert i gul, finner vi nordnorsk dialekt. Markert mørkeblått på kartet finner vi trøndersk, lyseblå markerer området for østlandsk. Mens oransje på kartet markerer vestlandsk dialekt.

De norske dialektene deles i 4 hovedgrupper: Nordnorsk, trøndersk, vestlandsk og østlandsk. Grunnen til at vi har fire ulike hovedgrupper ligger hovedsakelig i de geografiske forholdene i Norge. Høye fjell og fjorder har alltid skapt skiller mellom dialektene. Dette er fordi menneskene som bodde på forskjellige sider av fjellkjedene ikke hadde store muligheter for kontakt som gav grobunn for språklig variasjon. De ulike dialektene har blitt godt bevart. Mennesker som snakker forskjellige dialekter innad i landet kan forstå hverandre, men det er allikevel store forskjeller mellom dem. Forskjellene gjelder blant annet uttale, grammatikk, syntaks og ordforråd (Kjell Venås, SNL- artikkel, 2009).

Dialektenes opphav
Alle norske dialekter har et felles opphav i norrønt, men gammelnorske tekster viser til at forfattere som skrev i ulike deler av landet stavet ord annerledes. Dermed har det nok alltid eksistert ulike dialekter i Norge. På 1500-tallet hadde det norske språket omtrent samme dialektinndeling som i dag, og har stort sett forblitt det samme. Det er for det meste ordforrådet som har forandret seg etter år 1500 (Odd Nordstoga, 2012).

Sjøferdsel og industrialisering påvirket dialekter
Dialektene og det varierte språket har alltid eksistert i byene. Dette skyldes at det i byene samlet seg folk fra mange ulike steder med ulike variasjoner i språket. Et eksempel er talemålet i Bergen som ble veldig påvirket av sjøfarere som snakket nedertysk og drev handelsvirksomhet i byen helt fra 1200-tallet. Andre kystbygder og byer ble også påvirket mer enn i innlandet ettersom sjøveien historisk har vært den mest vanlige måten å ta seg frem på. Industrialiseringen hadde også en påvirkning på dialektene. Industrisamfunn som vokste frem på 1900-tallet på Vestlandet og i Nord-Norge ble etter hvert til små bygdebyer. Arbeidere og funksjonærer i disse byene hadde familier fra hele landet noe som bidro til at det vokste frem særpregede dialekter som skilte seg fra talemålet i bygdene rundt. (Odd Nordstoga, 2012).

Skrevet 26.01.2012

Kilder: