Skrevet av Vilde Larsen Nakkim, Jonas Dammen, Sigurd Borge, Karoline Kommedal Strømberg og Nina Ingeborg Simonsen

Knud Knudsen (1812-1895) var en svært intellektuell mann fra Holt i Aust-Agder. I ung alder fungerte Knudsen som lærer, og senere lektor, ved katedralskolen i Cexternal image knudsenknud%281812%29.jpghristiania. Det han derimot er mest kjent for, omhandler ikke hans yrkeskarriere, men hans aktive arbeid for å avskaffe det danske skriftspråket i Norge. «Målet til Knud Knudsen var å avskaffe det danske skriftspråket i Norge gjennom en forsiktig endring av både ordtilfang og grammatikk i retning av norsk talemål.» (Janson, 2009). Han var svært aktiv i språkdebatten på 1800-tallet.
Knudsen skrev mange artikler og verk som fremmet hans arbeid i fornorskningen av det danske skriftspråket. Blant annet har han skrevet Haandbog i dansk-norsk Sproglære (1856), som kanskje er et av hans mest kjente verk. Verket omhandlet i hovedsak grammatiske fremstillinger av språket. Arbeidet hans baserte seg hovedsakelig på de «dannedes» talemåte, som ble snakket blant byens overklasse og borgerskap. Dette begrunnet han med at det fantes mange dialekter og at talemåten var forskjellig fra sted til sted, i motsetning til de «dannedes» språk som varierte lite fra by til by. Et annet svært kjent verk av Knud Knudsen er ordboka Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning (1879-1881). Boka hadde til hensikt at det norske folket kunne finne erstatninger for ulike fremmedord. Knud Knudsen kom med flere forslag til erstatninger for fremmedord i det danske språk, men mange av forslagene hans ble aldri akseptert.
I 1862 kom de første positive endringene som følge av arbeidet hans. Fire endringer vedtatt av det daværende Kirkedepartementet, noe som førte til at skriftspråket tok et lite steg nærmere talemål. I 1886 ga han ut kampskriften Hvem skal vinne? De historiske dansk-norske målstræveres standpunkt, som hadde til formål å vise andre hvordan synet hans burde videreføres. Knud Knudsen lå langt foran sin tid, og først i 1907 (etter hans død), kom flere av hans forslag i bruk. I dag er flere av hans skrivemåter vel etablert i det moderne bokmålet.

Skrevet 24.01.2012


Kilder: