Skrevet av Anders Hauglid, Simen Åkvåg, Lars Mjelde og Mikhail Mjelde

“Norsk vil utsettes for store endringer i ordforrådet i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av stor import av lånord fra engelsk” (Kristoffersen, G. 2005).

Tanker om fremtiden vil alltid være spekulasjon, men ved visse tilfeller kan spekulasjon både være interessant og nyttig. Vedrørende det norske språk om et hundre år er det spesielt to spørsmål av interesse: vil norsk i større grad assimileres med det engelske språket? Og hva vil skje med de norske dialektene?

Historie røper et brutalt britisk forløp. På slutten av 1700-tallet handlet mye av europeisk stormaktskonkurranse om handel, arbeidskraft og resurser. Slike faktorer ble en bidragsyter til kolonistriden. Slik ble mange land, spesielt afrikanske og asiatiske land, påvirket av engelsk. Mange land preget av kolonitiden bærer tydelig preg av engelsk påvirkning den dag i dag. Australia og USA er noen eksempler. Et fremtidssyn, utledet av fortiden, kan derfor være at det engelske språk vil ha en innvirkning på språk i fremtiden, norsk som ett av dem.

Aldri, ikke på ett hundre år i hvert fall, vil norsk forsvinne i sin helhet. En påvirkning er ikke å se helt bort i fra. Men hva med dialektene? Blir de like gjeldende i fremtiden som nå? Igjen kan man ikke si noe sikkert. Med så mange dialekter som Norge representerer, er det ikke usannsynlig at flere dialekter en dag vil forsvinne i skyggesiden av landets fjorder og daler.

Den stadige globaliseringen har også en påvirkning på det norske språk. Ettersom Norge blir mer og mer pluralisert, vil vi også få flere språk i vårt ganske land. Og at språk virker i symbiose er det ingen tvil om.
“Norsk, som de fleste andre språk, har gjennom alle tider lånt ord” (Kristoffersen, G. 2005), og med all sannsynlighet vil dette fortsette i fremtiden.

Skrevet 26.01.2012

Kilder: