Skrevet av Fredrik Sandvær Kalager, Magnus Sundby Kinn og Vinh Quang Nguyen

Anglifisering (anglisisme) er en samlebetegnelse på engelske lånord i andre språk. Disse ordene står som regel ikke i samsvar med norske rettskrivningsregler eller ordklasser («Engelske importord i norsk - Språkrådet», 2006).Anglisismen har gjennom tiden fått fotfeste i både norsk skriftspråk og talemål. En av de viktigste grunnene til dette er teknologi og næringsliv. Innenfor de fleste nye medier finnes det informasjon på et annet språk enn norsk. Språket som ofte brukes er engelsk.

Det er lett å la seg påvirke av musikk, TV og andre digitale medier. I hovedsak er dette fordi det blir sendt engelske tv-program, superstjernene synger på engelsk og de største informasjonssidene er engelske. Når nye trender og moter oppstår i utlandet, tar det ikke lang tid før den spres til andre land, som Norge. Ofte finnes ikke et norsk erstatningsord for disse trendene, og anglifisering er som regel letteste vei (Røskeland, Bakke, Aksnes, Akselberg, & Time, 2008).

Språkrådet mener at det alltid skal være en type valgfrihet rundt valg av ord i det norske språket. Språkutviklingen har gått så fort at ikke er alle kan henge med. Noen foretrekker muligens gamle måter å skrive/snakke på, mens andre foretrekker nye måter og ord («Engelske importord i norsk - Språkrådet», 2006).Språkrådets holdning til anglisisme er at de importerer ord som passer inn i språket både skriftlig og ortografisk, men de prøver allikevel å fornorske språket i så stor grad som mulig. De leter også etter norske ord som kan være erstatningsord for engelske ord som har kommet inn i det norske språket som et resultat av anglifiseringen. Dersom det finnes engelske ord som det ikke finnes et erstatningsord for på norsk, kan språkrådet direkte importere dette ordet inn i det norske språket («Engelske importord i norsk - Språkrådet», 2006). Her er noen eksempler på forskjellige typer anglisisme i det norske språket:

  • Engelske ord med norske erstatningsord
    snowboard – snøbrett
    taxi – drosje
  • Engelske ord som bøyes på norsk
    caps – capsen – capser – capsene
    smoothie – smoothien – smoothier – smoothiene
  • Engelske ord uten norske erstatningsord
    stress
    baby

Flere språkforskere mener at det en liten sjanse for at det norske språket dør ut ved anglifisering, og at språket vil minst leve tusen år til (Røskeland mfl., 2008).

Skrevet 30.01.2012

Kildehenvisning
Engelske importord i norsk - Språkrådet. (2006). Hentet januar 24, 2012, fra http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_3_2006/Importord/
Marianne Røskeland, Bakke, J. O., Liv Marit Aksnes, Gunnstein Akselberg, & Sveinung Time. (2008). Panorama. Gyldendal Norsk forlag as.