Skrevet av: Aurora C. Larsen, Monica H. Thoresen og Silje V. Almestrand

Vi kan dele inn østnorsk dialekter inn i fire grupper. Vi har vikermål også kalt vikværsk, og denne dialekten finner vi som regel i Østfold, Vestfold og det sørøstlige Telemark. Jamvektsloven har fungert godt i Østnorsk dialektologi som også har skapt kløyvd infinitiv. Jamvektsord er ord med kort vokale og en kort konsonant (bera “bære”) der vokalene a, u og i blir til e dersom det er et ord med lang rotstavelse. Fleste substantiv i vikværsk har –ær, -æne/-andialektkart.pnge endinger (bilær- bilane/bilæne). Fortid og partisipp svake verb har som regel æ eller a- endinger (brua/bruæ). Opplandsmål var tidligere brukt om dialektene på Opplandene. I dag blir opplandsmål brukt som dialekt i Oppland fylke, Toten, Østerdalen, Hedmark fylke og Hadeland. På det indre Østlandet er det også vesentlig å ta med områder som Gudbrandsdalen og sørlige deler av Østerdalen. Det som er typisk for opplandsdialekt er former som kåmmå, næva, stuggu.

Midlandsmåldialektene kommer fra Telemark og Nord-Gudbrandsdal. I dialektene deres har de tatt vare på ordstillingen med gammel i og u som i grisi(r) og visu(r). Lenger nord mot Valdres bruker de flertallsformer som sønda(r) og bønda(r). Sterke og svake hunkjønnsord er de to for skjellige entallsformene der e- endinger hører til de sterke som bade og sole, men de svake har a- endinger som visa. Deler av denne dialekten er også blitt brukt for normering og grunnlegning av det nynorske språket.

Når vi deler inn dialektområder som østnorsk så er det gjerne på bakgrunn av det vi kaller målmerker, altså at et stort geografisk område har mange målmerker til felles. Et målmerke kan være tjukk l, et annet kan være nektingsadverbet ikke, ikkje eller itte. Innenfor det geografiske området for østnorsk finnes disse målmerkene felles:

- Kløyvd infinitiv: å vera, å kaste
- Vanlig med tjukk l både i sol og bord (blir bol)
- Palatalisering i det nordlige området av østnorsk
- Pronomen: 1. person entall pronomenene er eg, e og me i fjellbygdene, men 1-. person flertall er oss lengst nord i Gudbrandsdalen. På flatbygdene je, jæi eller vi
- Nektingsadverbial: ikkje i fjellbygdene og ikkje, itte på flatbygdene
- Hunkjønnsord: bunden form på a, sola, i fjellbygdene, men sole eller soli på flatbygdene
(Røskeland mfl, 2008, s. 224)

Skrevet: 24.1.2012

Kilde: Røskeland, M., Bakke, J. O., Aksnes, L. M., Akselberg, G., & Time, S. (2008). Panorama Vg3 (1. utg.). Oslo: Gyldendal
Bilde: http://ndla.no/nb/node/70081